Lyrics - Isgrav, Det Siste Hvilested by Dismal Euphony

En sigende tåkehang i slørete strimlerlangs bergveggens kam
Et øde frostrike låfor mine bare føtterspir av is, is av livets kilde
Langt borte, bakom fjerne skriklangt borte, som fra en gammel drømhvisker en sorgelig stemmegråter en forlatt stillhet
Alle porter bak ham stengesalt er frossent og dødt
Skodda siger over landinn fra øde hav
Mørke omriss tårner seg oppskjult i tåkedisen(kulde, ingen sang)
Det dunkle slottet
Moriaruver drott mot himmelen(frost, kan ei fryse)
Jeg løfter hendeneopp mot blanke spirøynene trøtner, jeg siger på knekulden, min sjel den frir
Vest, over breen
Det siste solgull på norske fjellsynker i dyp en grav
Ser det siste lysetforsvinne ned i isriket
Fullmånen stiger over megstridende inn i herredømmettil den døende solsom blir blekere og blekere
Den store lampe slukkes så stiltnatten følger på kveld
Dysterhetens rike venter deri mørkskodda, over et gjel"
Dauden kjem"

Return to songs by Dismal Euphony.